Hvordan takle stress på jobb

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Hvordan takle stress på jobb

Visste du at for mye stress kan føre til at du påtar deg enda flere arbeidsoppgaver? Når vi er for presset reduseres nemlig evnen vår til å prioritere. Lær om hvordan stress virker og hvordan du kan takle det.

Stress - din venn i nøden

 

Det er lett å glemme, men det å stresse er noe av det smarteste vi gjør. Stress er nemlig en livreddende mekanisme som hjelper oss når det er fare på ferde. Da vekkes en innlært flukt- eller kampreaksjon, som utløser visse stresshormoner for å gi oss mer energi til å kjempe eller flykte. Blant annet får adrenalin hjertet til å pumpe raskere for å få mer blod rundt i kroppen, og kortisol er med på å skille ut glukose og sukker.

Og det er ikke bare i livstruende situasjoner det kan være bra å stresse. Inga Karoline Bjørge Norman er psykolog i Stamina Census. Hun mener at det kan være bra å kjenne på en viss grad av stress, også i hverdagen.

"Stress får oss til å yte litt mer i møte med utfordringer," sier Bjørge Norman, og påpeker at det å kjenne på noe stress fører til at oppmerksomheten vår aktiveres og at vi blir mer våkne. En stressfri hverdag er dermed ikke nødvendigvis et mål.

Det å ha evnen til å kunne kjenne på stress er faktisk positivt, fordi det skjerper oss og gjør at vi kan oppdage fare og komme oss unna situasjoner som ikke er gode for oss. 

Inga-Karoline Bjørge Norman, psykolog Stamina Census

 

Når stress blir farlig

 

Problemet er at vår stressmekanisme ble skapt lenge før bilene, mobiltelefonen, fredagsmøtene og den moderne tidsklemma. Selv om få av dagens stressfaktorer er livstruende, reagerer kroppen vår på samme måte som da vi måtte løpe fra farlige dyr for 10.000 år siden.

"Som mennesker er det veldig mange ting vi må håndtere i hverdagen vår, som vi kan oppleve som truende eller som at det overstiger det vi mestrer", sier Bjørge Norman. Vi kan for eksempel bli stresset ved tanken på miste jobben eller at vi kan bli syke og ikke ha nok penger til å betale regningene våre. Det å føle at man ikke mestrer oppgavene på jobb kan stresse oss veldig. En annen gjenganger er når kravene på jobb ikke er forenelige med hjemmelivet, når sjefen og kollegaene dine vil at du skal være på jobb, mens de hjemme vil ha deg mere hjemme.

Når man står i en høy stressaktivering over tid går stress over fra å være positivt og livreddende til å bli belastende for oss. Over tid vil vi bli slitne og da vil man kunne oppleve ulike stressymptomer.

En av utfordringene ved høy stressaktivering over tid er at det faktisk kan få oss til å si ja når vi burde ha sagt nei. Ved mye stress kjenner vi ofte på at vi ikke strekker til og ikke får gjort det vi burde, noe som gir oss dårlig samvittighet. 

Dermed ender vi opp med å påta oss enda flere arbeidsoppgaver, som vil øke stressnivåene ytterligere. Selv om det er helt ulogisk sett utenfra, kan ubehaget over å ikke strekke til bidrar til at vi vil strekke oss enda lenger.

Når vi er veldig stresset og har vært stresset over tid, så kan det gjøre at det blir vanskelig å prioritere og skille ut hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Plutselig kan alt komme til å fremstå som like viktig.

Inga-Karoline Bjørge Norman, psykolog Stamina Census

 

 

 Vil du lære mer? Les om vårt stressmestringskurs

 

 

Er du usikker på om du opplever negativt stress? Her er tegnene:

  • Anspenthet. Kroppslig spenning og som gjør at du ikke klarer å slappe av.
  • Fysiske plager. Denne anspentheten kan føre til blandt annet hodepine og vond rygg.
  • Grubling. Du grubler over noe som har skjedd eller bekymrer deg for noe som skal skje.
  • Sinne/Tristhet. Du blir kanskje ekstra sint/trist eller du kjenner på en  konstant uro/bekymring.
  • Feilvurderinger. Du blir dårligere på å prioritere.
  • Glemsel. Du glemmer korte beskjeder.
  • Søvnproblemer. 
  • Lav selvfølelse.

 

Hvordan takle stress? Den største stressfaktoren kan være deg selv

 

Så hva er fasiten for å håndtere stress på en bra måte? Det er viktig å huske at det finnes ikke noe fasit på hva som stresser oss. "Stress er individuelt," påpeker Bjørge Norman. Vi har en forskjellig terskel for hva vi tåler. Det kan dreie seg om faktorer som har med personlighet å gjøre,  med tidligere livsopplevelser eller med hva vi står i akkurat nå.

Vi klarer heller ikke å skille mellom frykten for en ytre trussel og mellom tanker og følelser som fremkaller frykt. Vår unike oppfatning av verden kan derfor både være en styrke og en svakhet når det kommer til å håndtere stress på jobb. Som mennesker tolker vi hele tiden inntrykkene vi får. Dette gir også rom for feiltolkning, særlig hvis man allerede har hatt en økt stressbelastning lenge.

"Et godt tips kan derfor å være mer bevisst egne tanker," sier Bjørge Norman. Spørsmål man kan stille seg er "Hvilke tanker er det som fyker gjennom hodet mitt når jeg vurderer situasjonen? Kan jeg vurdere det som skjer på en annen måte?"

Hvordan vi tenker på ting kan både skape mye stress og det kan redusere stress.

Inga-Karoline Bjørge Norman, psykolog Stamina Census

 

 

Tiltak som reduserer stress på jobb

 

Ofte må man gjøre konkrete tiltak for å håndtere situasjonen, når man har hatt høy stressbelastning over tid og det oppleves belastende. Men det er mulig å jobbe med å takle stress på flere nivåer. Et vannglass kan være en nyttig metafor for å visualisere dette.

"Forestiller deg et vannglass og at størrrelsen på vannglasset symboliserer hvor mye stress du tåler og at vannet symboliserer stresset du utsettes for. Uansett hvor stort glass du har, så vil en stor nok mengde vann, altså stress, føre til at det til slutt renner over," sier Bjørge Norman.

En åpenbar løsning kan være å skru av vannet, altså stressbelastningen. Kanskje er det mulig å redusere vannstrømmen noe. Samtidig er det viktig å også jobbe med å finne ventiler som gjør at man kan tappe ut vannet og slik redusere stressnivået i glasset. 

 

 

Tre måter å takle stress på

 

1. Du kan jobbe med å redusere stressbelastningen i seg selv

Be om en prat med nærmeste leder dersom det er behov for eksempel å avklare roller, eller du har behov for en klarere definering av dine arbeidsoppgaver eller bistand med å prioritere arbeidsoppgaver. Kanskje ønsker du tettere oppfølging?

Det å tenke gjennom hva du faktisk trenger fra din leder for deretter å informere han/henne om dette er et viktig skritt for å hjelpe leder til å hjelpe deg. Noen trenger støtte, positiv forsterkning og ros, mens andre trenger kritiske innspill og at leder spiller «djevelens advokat».

Det er ikke sikkert at lederen din vet hvordan du opplever arbeidsbelastningen. Det å si ifra kan være nøkkelen å få gjort noe med problemet. De fleste ledere er svært innstilte på å tilpasse og regulere arbeidsoppgaver hvis en ansatt melder fra om at det er for mye, men ofte forblir dette kun i den ansattes hode av ulike grunner. For eksempel grunnet stolthet, ønske om å være «perfekt» eller fordi man er usikker. Et råd til ledere kan være at de er tydelige på at de ønsker å få slik informasjon, slik at terskelen blir lavere for de ansatte .

 

2. Du kan jobbe med å finne ventiler som gjør at du tåler belastningen.

Har du klart for deg hva som er viktig for at du skal få overskudd? De fleste tåler større belastninger om de også prioriterer det som gir overskudd. Det kan være jevnlig fysisk aktivitet og å være sosial med mennesker du vet gir deg positive opplevelser. Ventiler kan være morsomme å utforske, særlig når du innser hvor «små» grep som kan ha en innvirkning.

Det er ikke noen fasit for hvilke ventiler som passer for folk. For noen kan det være en viktig ventil å trene eller å ha sosial kontakt med venner. For andre kan det være å gjøre praktiske ting som å rydde eller å male.

Inga-Karoline Bjørge Norman, psykolog Stamina Census

Pauser er et felt som i økende grad trekkes frem som viktig, og som mange har tatt alt for lett på. Nyere forskning viser at jevnlige pauser som innebærer fysisk bevegelse (at du faktisk flytter deg fra plassen din), sosial kontakt, kontakt med natur, om det så bare er å stå utenfor inngangen – og bare det å se et tre, kan virke avstressende.

Hvor effektiv pausen blir henger sammen med om du klarer å tenke på eller snakke om noe annet enn jobb og oppgavene du driver med. Målet med en pause er at du kommer over i en annen tilstand enn den du er i når du jobber.

 

3. Du kan prøve ut avspenningsteknikker

Meditasjon og mindfullnes praktiseres av stadig flere. Enklere avspennings- og pusteøvelser kan også bidra til å skape indre ro. Kjernen i teknikkene er å endre kroppens tilstand, om det så bare er litt.

Husk også at humor og avdramatisering virker mot stress. Latter skaper i seg selv veldig gode reaksjoner i kroppen. Humor avdramatiserer og kan bidra til å ta brodden av stresser. Ofte er det ikke så mye som skal til.  

 

 Vil du lære mer? Les om vårt stressmestringskurs

 

 

Vær raus med deg selv

 

En av de viktigste rådene Bjørge-Norman kan gi er å være rausere med seg selv.

"Jeg tenker at alle vi mennesker ønsker å få til livene våre, vi ønsker å prestere best mulig på de arenaene vi er og det er gjerne sånn at vi stiller ganske høye krav til oss selv," sier hun. Men vi må også ta oss tid til egenomsorg.

Det er ofte lett å tenke at det er noe feil med en selv som ikke håndterer hverdagen og utfordringene bedre. Men når du kjenner at kroppen din er så fylt av stress at det blir negativt for deg, kan det være klokt å stille seg selv spørsmålene "hva er det jeg må justere i hverdagen min og hva har jeg behov for nå?

Inga-Karoline Bjørge Norman, psykolog Stamina Census

stress2

Hvor godt takler du MODERNE stress?

Det moderne livet stresser oss på nye måter. Tidspress, elektronisk støy og evig tilgjengelighet utfordrer våre gamle stressmestringsstrategier. For hvis vi alltid er på, når slapper kroppen av?

Demp stress med nye metoder.

På vårt stressmestringskurs tar vi for oss oss hvordan du som individ og arbeidstaker kan oppleve stress og belastning, og hva du kan gjøre for å påvirke det. Kurset passer også for HR og ledere som ønsker å bidra til å redusere årsaker til stress på arbeidsplassen. 

 

Les mer om vårt kurs i stressmestring

Vil du ha en prat med oss om ledelse, engasjement, helse og produktivitet?

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?