Hva er normale reaksjoner ved en krise - og hvordan takle dem?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
1200x500-mann_tenker

Hva er normale reaksjoner ved en krise - og hvordan takle dem?

Kriser kan skape både psykiske, fysiske og atferdsmessige reaksjoner. Vi beskriver her en rekke av disse, forklarer hvorfor coronakrisen skiller seg ut fra "vanlige" kriser, samt hva du kan gjøre for å takle reaksjonene du opplever.

Forskjellen på en vanlig krise og coronakrisen

I en vanlig krise er det viktig å samles for å oppleve samhold og gjenopprette trygghet. Vi søker gjennom felleskap, omsorg og støtte å skape en trygg ramme for de berørte. Dette for å dempe den aktiveringen i stressreaksjoner som kriser skaper hos oss.

I dagens situasjon med coronapandemien, er oppfordringen motsatt. Vi kjemper en felles kamp mot en fiende som ingen av oss kan se. Vi bombarderes av nyheter om ting som er ille.
Men….
det ser ut til at vi nordmenn er gode til akkurat det.

Det viser seg at de forhåndsreglene vi trenger, som er helt mot vår natur, allikevel er noe vi klarer å forholde oss til. Hold avstand til andre, ikke klem hverandre, ikke vær nær og begrens all aktivitet utenfor hjemmet til kun det helt nødvendigste. Dette er helt nødvendig og vi er flinke til det. Men det kan dessverre også medføre at vi kan få en økning i krise- og stressreaksjoner, oppleve fryktfølelse, angst og uro. Hjernen vår er fokusert på det å være en flokk, og i det øyeblikket vi blir forhindret fra det, kan det naturlig oppstå utfordringer for oss.

Coronaviruset gjør oss usikre på mange områder
Derfor kan Coronaviruset gjør oss alle usikre. Vi kan være redde for egen helsesituasjon eller helsen til de vi er glad i. I tillegg er den økonomiske fremtiden usikker og vi bekymrer oss generelt for hvordan fremtiden skal bli. Når vi tenker at vi ikke har kontroll og at all kontroll er tatt ifra oss, er usikkerhet og angst høyst normale reaksjoner. Vi er i utgangspunktet sosiale vesener, og det som skjer nå er på grensen til det vi medmenneskelige vesener kan tåle.

Men det kan vi. Vi er det mest tilpasningsdyktige pattedyret som finnes. Vi har overlevd alt av kriser før, og vi skal gjøre det igjen. Den viktigste faktoren for at vi mennesker skal tåle noe, er at vi opplever støtte, enhver støtte. Mennesker som er i samme situasjon, kjære og nære som tenker på oss. Kollegaer som sender en hilsen. Venner som sier hei. Det er opprettholdende faktorer for en god psykisk helse.

Men, hva du enn gjør. Følg rådene for smittevern som myndighetene sender ut. Det er det som redder oss nå.

Det er ikke lett for oss, og følgende er en støtte til dere som opplever det vanskelig.

Les også: 12 tips for å skape en best mulig hverdag under coronaepidemien

Hva er normale reaksjoner ved en krise?

Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Vi synes det er vanskelig å ta inn over oss det som skjer. Men gradvis synker det inn, og da kan det komme reaksjoner. Disse kan være blant annet frykt, stress, angst og redsel. Tankebildene vi lager kan bli svært ubehagelige. Det kan være vanskelig å rive tankene bort fra krisen vi opplever.

Atferdsmessige reaksjoner:

Frykten eller angsten kan gjøre at du blir skvetten, lettere irritert, rastløs og få søvnforstyrrelser. Vi kjenner oss ikke helt igjen i forhold til hvordan vi pleier å være. Basale behov som den seksuelle lysten kan for noen bli betraktelig mindre, mens andre igjen får større behov. Dette er en kjent psykologisk reaksjon som handler om behovet for reproduksjon i en fare.

Noen opplever også at lysten på rus øker. Det er ikke overaskende lite hensiktsmessig, men et tegn for behov for flukt. Uansett, så skal vi være oppmerksom på det.

Les hvordan vi kan støtte ledere i virksomheter som trenger råd rundt avhengighetsproblematikk hos ansatte.

Psykiske reaksjoner:

Det er ikke unormalt at man opplever økt sårbarhet, tar lettere til tårene og føler på fortvilelse. Angst rundt sykdom og død kan også oppstå uten at det er noe annet enn normalt i denne situasjonen,

Det kan også skje at uroen og isoleringen fører til at noen kommer til å kjenne på tidligere ubehagelige og vonde tanker som stammer fra fortiden. Reaktivering av vonde minner er dessverre heller ikke unormalt i denne tiden.

Bekymringstanker er normalt, det samme er tanker om egen utilstrekkelighet. Vi skal bekymre oss og ta hensyn, det er klokt. Det samme gjelder tanker om at vi ikke er gode nok i denne situasjonen. Vi må torde å overlate beslutningene til de ansvarlige, det kan være vanskelig. Men de er gode på det og har gode og kompetente folk rundt seg som hjelper dem.

Les mer om våre psykososiale støttetelefoner for bedrifters ansatte og privatpersoner

Fysiske reaksjoner:

Vi kan også oppleve å få kroppslige reaksjoner pga. stressaktivering. Dette er et resultat av at hjernen som vanligvis er rolig, nå sender signaler om at vi skal være i beredskap. Det aktiverer binyrene som igjen skiller ut adrenalin som gjør at kroppen er klar til kamp, å flykte eller å gjemme seg. Det vi kan oppleve er symptomer som svetting, skjelvinger, muskelsmerter, hodepine, hjerteklapp, mageplager, svimmelhet eller spenning i kroppen.

Det er viktig å huske at dine reaksjoner ikke nødvendigvis er unormale, men at det er situasjonen i seg selv som er unormal. Skulle reaksjonene vedvare, er det et klokt tiltak å søke hjelp.

Forslag til løsninger på reaksjoner under en krise

 

Økonomiske bekymringer:

  • Ta kontakt med banken og hør hvilke muligheter som finnes for å redusere den økonomiske belastningen.
  • Gå gjennom økonomien og se hvordan du eventuelt kan spare penger.
  • Kontakt forskjellige for forsikringsselskaper for å se hva du kan redusere disse kostnadene med.
  • Sørg for å uke handle i stedet for å spontan handle. Det er bra både for økonomien og for folkehelsen. Dess færre ganger vi er i butikken samtidig, dess mindre risiko er det for smitte, både for deg og andre som kan være i risikogruppen.

Generell bekymringer:

  • Er du plaget av bekymringer, lag en liste over hva du selv kan påvirke og hva du ikke kan påvirke. Fokuser oppmerksomheten din på det du kan gjøre noe med.
  • Sett av en tid på dagen som du kan bruke på bekymringene dine. Det høres rart ut. Men hvis du bestemmer deg for å bekymre deg fra 18-18.30 som eksempel. Så er det utrolig hva vi klarer. Bekymringer som oppstår før på dagen skriver vi ned, så vet vi at vi har en tid å bruke på det senere på dagen. Dette gjør at hjernen slipper å bruke energi på bekymringer når vi skal fokusere på andre ting.
  • Ikke hold bekymringene dine for deg selv, det er mange som kjenner på ubehag nå.
  • Del tankene dine med noen du stoler på, så kan du få bekreftet at du ikke er alene og at det finnes trøst å få.
  • Snakk med profesjonelle dersom tankene blir for vanskelige. Stamina Helse har dyktige terapeuter og psykologer som kan bistå.
  • Husk at de fleste som blir smittet får en mindre alvorlig sykdom.
  • Vi mennesker er tilpasningsdyktige, i starten kan alt virke litt uoversiktlig, men etter hvert adapterer vi oss til situasjonen og vi lager en ny normal.

 Hva bør vi ikke gjøre:

  • Unngå døgnkontinuerlig oppdatering av nyheter om coronasmitte, dette er med på å aktivere (stresse) oss unødvendig.
  • Vær forsiktig med inntak av alkohol eller andre rusmidler, dette hindrer oss i å tenke rasjonelt og forsterker etter hvert de ubehagelige reaksjonene vi allerede har.
  • Unngå spekulasjoner og bruk av usikre informasjonskilder.
  • Ikke bryt retningslinjene som blir gitt av offentlige myndigheter.

Profesjonell krisehåndtering:

Dersom du trenger noen profesjonelle å snakke med og tankene blir for ubehagelige eller bekymringsfulle finnes det også hjelp å få:

Pga coronautbruddet gjennomføres samtaler enten på telefon eller via videosamtaleløsninger på internett.

Teksten og rådene er utarbeidet av Spesialrådgiver i krisehåndtering i Stamina Helse, Anders Gulbrandsen.

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?