Er arbeidsmengden </br>problemet?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Er arbeidsmengden
problemet?

Om du spør en kollega om hun eller han har for mye å gjøre, vil det vanligste svaret være «av og til». I praksis betyr det at de fleste av oss synes at vi har litt for mye å gjøre. En stressende arbeidshverdag trekkes frem som en viktig årsak til uhelse på arbeidsplassen og til sykefravær. En naturlig tanke kan være at arbeidsgiver må legge til rette for at ansatte får litt mindre å gjøre. Men er det nødvendigvis løsningen?

Jobbhelseundersøkelsen viser at tidspress er den faktoren flest arbeidstakere opplever utfordrende i arbeidshverdagen. Over halvparten av de spurte (51 prosent) kjenner på dette. En stor andel peker også på ressursknapphet (43 prosent) som en faktor det er utfordrende å forholde seg til i jobbsammenheng.

Den reelle arbeidsmengden varierer veldig på en arbeidsplass, og det er ingen tydelig sammenheng mellom den reelle arbeidsmengden og den subjektive opplevelsen av å ha «mye å gjøre». Både ansatte og ledere bør skjermes fra å ha en for stor arbeidsmengde, men det er sjelden at det er arbeidsmengden i seg selv som er den viktigste kilden til negativt stress.

-Audun B. Petersen.

Et tankeeksperiment

Vi kan se for oss tre ulike ansatte på vei hjem fra jobb. Ansatt A har hatt en intens dag. Arbeidsoppgavene og utfordringene har stått i kø, men arbeidsoppgavene har vært spennende og hun har i stor grad kunnet styre hvordan hun skulle håndtere dem.

Ansatt B sin dag har vært litt mindre intens. Arbeidsoppgavene har vært like spennende som for ansatt A, men hun har måttet løse oppgavene på en annen måte enn hun selv ville foretrukket og har ikke hatt tilgang til hjelp, dvs. ressursknapphet.

Ansatt C har hatt en dag med passe arbeidsmengde. Hun har kunnet styre hvordan oppgavene skulle løses, men oppgavene har vært lite utfordrende. Hvem av disse har opplevd minst negativt stress i løpet av arbeidshverdagen?

Det finnes ikke et standardsvar på dette spørsmålet. Den enkeltes kompetanse, motivasjon for oppgavene og forhold til arbeidsplassen er blant mange faktorer som kan ha betydning. Men det er sannsynlig at ansatt A har opplevd mye spenning etterfulgt av mestring, ansatt B har opplevd mye frustrasjon, mens ansatt C har kjedet seg.

Du vil kanskje innvende at ansatt A opplevde tidspress, og det er for mange per definisjon ubehagelig. Men det er først når arbeidsmengden påvirker deg slik at du ikke ser det positive i oppgavene at tidspresset blir en negativ belastning. Når du må løse oppgavene på en annen måte enn du selv ville gjort, når du opplever ressursknapphet eller når du kjeder deg, er den negative belastningen til stede umiddelbart.

Ansatt A vil ganske sikkert ha opplevd engasjement i løpet av sin arbeidsdag.

Jobbengasjement beskrives som en positiv følelsesmessig tilstand preget av vitalitet, dedikasjon og fordypning. Ansatte som opplever en slik tilstand presterer bedre på jobb, har det bedre og opplever mindre belastning.

Kanskje den viktigste veien til mindre negativ belastning ikke går gjennom å reparere det som ikke er bra, men å ha fokus på det som skaper jobbengasjement og innrette jobbsituasjonen slik at det blir hverdagen.

-Audun B. Petersen.

Stressmestring

Lær deg å håndtere en stresset arbeidshverdag.

Les mer

Hvordan kan HR avdelinger bidra til å redusere ansattes opplevde tidspress?

hvordan kan du som leder bidra til å redusere dine ansattes opplevde tidspress?