Nøkkelen til balanse ligger i økt bevissthet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Nøkkelen til balanse ligger i økt bevissthet

De aller fleste søker balanse i hverdagen, både på og utenfor jobb. Å ha et bevisst forhold til hva som skaper stress i egen livssituasjon, er det flest mener er viktig for å nå målet om balanse.

Det kan være lettere sagt en gjort, men et første steg på veien er å reflektere over eget reaksjonsmønster ifølge psykolog Haakon Rydning i Stamina Helse. Han bistår organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å bli mer robuste i en hektisk jobbhverdag.  

Stamina Helse gjennomfører hvert år en Jobbhelseundersøkelse blant 2500 nordmenn i 50 prosent stilling eller mer. Spørsmålene som stilles er i skjæringspunktet arbeidsliv, helse og livsstil.

Der kommer det fram at det særlig er disse faktorene som bidrar til å skape balanse:

  • Ha et bevisst forhold til hva som skaper stress i min livssituasjon
  • Sørge for selv å skape skille mellom jobb og fritid
  • Jevnlig aktivitet i form av trening og hverdagsmosjon
  • Å prioritere tilstrekkelig søvn for å stå sterkt i jobb og fritid

Det kan være verdt å merke seg at den førstnevnte faktoren er signifikant viktigere for kvinner enn for menn, mens menn er mer opptatt av å skape skille mellom jobb og privatliv for å skape balanse.

Hvilke av følgende opplever du bidrar til å skape balanse i hverdagen?

Bli kjent med din egen sårbarhet

Psykolog Haakon Rydning i Stamina Helse arbeider til daglig med å veilede folk blant annet i stressmestring. Han er særlig opptatt av at folk evner å se seg selv i et helhetsperspektiv og at man reflekterer over hva som påvirker egen motstandsdyktighet og eget reaksjonsmønster. En rekke individuelle forhold som blant annet sosioøkonomisk status, alder og livssituasjon kan påvirke hvordan man håndterer for eksempel arbeidslivets belastninger.

Hvis jeg ber en gruppe mennesker tenke over følelsene som oppstår under forskjellige situasjoner og hva disse signaliserer, får vi ofte svært nyttig informasjon om hvor skoen trykker, og hva som skal til for å lette på trykket.

-Haakon Rydning

Han bistår mange mennesker i å kartlegges sin sårbarhet slik at man kan få verdifull informasjon som kan brukes som utgangspunkt for å utvikle målrettede tiltak i jobbsammenheng. Samtidig er kartleggingen nyttig fordi den også kan bidra bevissthet om hvilke forhold og krav som ligger fast i egen jobb og som man ikke kan endre på. Noen ganger vil dette lede til en erkjennelse av at arbeidsforholdet ikke er optimalt for noen parter, og at man således vil kunne ha det bedre på en annen arbeidsplass.

Å finne flere måter å påvirke opplevelsen av stress på i jobbsammenheng kan bidra til at man opplever et større handlingsrom i jobbhverdagen.  For å eksemplifisere bruker Rydning gjerne et vannglass som eksempel «Et glass som fylles av en stråle med vann må ha ventiler om det ikke skal renne over. Blir vannstrålen for kraftig over tid vil glasset renne over uansett»

Vannglasset kan hjelpe deg å se at stress kan jobbes med på flere nivåer:

1. Du kan jobbe med belastningen i seg selv.  

  • Be om en prat med nærmeste leder dersom det er behov for eksempel å avklare roller, eller du opplever behov for klarer definering av dine arbeidsoppgaver. Kanskje har du behov for tetter oppfølging? Det å tenke gjennom hva du faktisk trenger fra din leder for deretter å informere han/henne om dette er et viktig skritt for å hjelpe leder å hjelpe deg. Noen trenger støtte, positiv forsterkning og ros, mens andre trenger kritiske innspill og at leder spiller «djevelens advokat».
  • Oppleves belastningen som stor kan det godt hende at lederen din ikke er klar over dette. Det å si ifra kan være nøkkelen å få gjort noe med problemet. De fleste ledere er svært innstilte på å tilpasse og regulere arbeidsoppgaver hvis en ansatt melder fra om at det er for mye, men ofte forblir dette kun i den ansattes hode av ulike grunner. For eksempel grunnet stolthet, ønske om å være «perfekt» eller fordi man er usikker. Det er da også viktig at ledere formidler et ønske om å få vite slik informasjon, slik at terskelen blir lavere for de ansatte .

2. Du kan jobbe med å finne ventiler som gjør at du tåler belastningen.

  • Har du klart for deg hva som er viktig for at du skal få overskudd? De fleste tåler større belastninger om de også prioriterer det som gir overskudd. Det kan være jevnlig fysisk aktivitet og å være sosial med mennesker du vet gir deg positive opplevelser. Ventiler er morsomt å utforske, og særlig når du innser hvor «små» grep som kan ha en innvirkning.
  • Pauser er et felt som i økende grad trekkes frem som viktig, og som mange har tatt alt for lett på. Nyere forskning viser at jevnlige pauser som innebærer fysisk bevegelse (at du faktisk flytter deg fra plassen din), sosial kontakt, kontakt med natur, om det så bare er å stå utenfor inngangen – og bare det å se et tre kan virke avstressende. Hvor effektiv pausen blir henger sammen med om du klarer å tenke på eller snakke om noe annet enn jobb og oppgavene du driver med. Målet med en pause er at du kommer over i en annen tilstand enn den du er i når du jobber.

3. Du kan prøve ut avspenningsteknikker

  • Meditasjon og mindfullnes praktiseres av stadig flere. Enklere avspennings- og pusteøvelser kan også bidra til å skape indre ro. Kjernen i teknikkene er å endre kroppens tilstand, om det så bare er litt.

Husk også at humor og avdramatisering virker mot stress. Latter skaper i seg selv veldig gode reaksjoner i kroppen. Humor avdramatiserer og kan bidra til å ta brodden av stresser. Ofte er det ikke så mye som skal til.  

ikon-utropstegn_2_liten

Økonomiske konsekvenser av stress

Den svenske regjeringen har fått utarbeidet en utredning om kostnadene ved stress i arbeidslivet. Utredningen viser at bare de offentlige kostnadene beløper seg til mellom 8 og 9 millioner svenske kroner (2016). Da er produksjonsbortfall og enkeltindividers kostnader ikke medberegnet. Utredningen peker på at svak kontroll, liten støtte og dårlig lederskap er farlig.

Vil du ha rapporten tilsendt?

jann_id_svh

Jan Norman Bjørkmo

Org. psykolog- Cand psychol.

916 03 876

Jan Norman har samlet erfaring fra en rekke områder knyttet til norsk arbeidsliv gjennom de siste 20 årene. Han har blant annet vært nasjonal prosjektleder for Arbeidstilsynets hovedprosjekt innen psykososialt arbeidsmiljø og han har praktisert som arbeidspsykolog. I Stamina Census jobber Jan Norman som organisasjonspsykolog med hovedfokus på kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø, konflikthåndtering og omstilling.

jann_id_svh

Jan Norman Bjørkmo

Org. psykolog- Cand psychol.

916 03 876

Jan Norman har samlet erfaring fra en rekke områder knyttet til norsk arbeidsliv gjennom de siste 20 årene. Han har blant annet vært nasjonal prosjektleder for Arbeidstilsynets hovedprosjekt innen psykososialt arbeidsmiljø og han har praktisert som arbeidspsykolog. I Stamina Census jobber Jan Norman som organisasjonspsykolog med hovedfokus på kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø, konflikthåndtering og omstilling.

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?